gemini.google.com: I de nytestamentlige tekstene framstilles ikke tro som en ren intellektuell aksept, men som en helhetlig overgivelse der tro, etterfølgelse og lydighet er uatskillelige side av samme sak.

Det var dermed ikke tilstrekkelig for Jesus at noen bare "trodde på" ham i form av å anerkjenne hvem han var; han krevde at troen skulle gi seg utslag i aktiv etterfølgelse og handling.

1. Advarselen mot passiv tro

Jesus advarte eksplisitt mot å tro at en teoretisk bekjennelse i seg selv var nok for å høre ham til:

"Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje."

-- Matteus 7,21

Bilde 1. Gjerninger som en følge av troen

I Bergprekenen avslutter han med lignelsen om å bygge huset sitt på fjell eller sand. Forskjellen på den kloke og den uforstandige var ikke hva de trodde eller hørte, men at den kloke "hører disse mine ord og gjør etter dem" (Matteus 7,24).

2. Kallelsen til etterfølgelse (mimesis og radikalitet)

Kallelsen fra Jesus var sjeldent bare "tro på meg", men som regel det direkte budet: "Følg meg!"

Etterfølgelse (akoloutheo på gresk) innebar å gå i hans spor, lære av hans liv og dele hans kår:

• Involverte personlig kostnad: Jesus understreket at etterfølgelse koster noe: "Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg" (Markus 8,34).

• Måtte gå foran alt annet: I møte med den rike unge mannen var det ikke nok at han hadde holdt budene og anerkjente Jesus; Jesus ba ham selge det han eide og følge ham (Markus 10,21).

3. Lydighet som kjærlighetens og troens kjennetegn

I Johannesevangeliet knytter Jesus lydighet direkte sammen med relasjonen til ham og Faren:

"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud."

-- Johannes 14,15

Bilde 2. Kjærligheten har virkninger

Lydighet ble ikke framstilt som en kravliste for å "fortjene" frelse, men som det naturlige og nødvendige resultatet av en sann relasjon til ham. Hos Jesus var troen dynamisk: å tro på ham innebar å stole på ham så mye at man innordnet livet sitt etter hans lære.

Oppsummering

For Jesus var tro uten handling eller etterfølgelse en selvmotsigelse. Troen var startpunktet og drivkraften, men lydighet og etterfølgelse var den nødvendige frukten som viste om troen var ekte.

Historien om røveren på korset (Lukas 23,39-43) er et av de mest brukte eksemplene i kristen teologi for å vise at troen alene er tilstrekkelig for frelse. Samtidig peker mange teologer på at røverens fortelling ikke motbeviser kravet om etterfølgelse, men heller definerer hva ekte tro og etterfølgelse faktisk er når et menneske er i ytterste nød.

1. Nåden i sin reneste form

Røveren på korset hadde ingen mulighet til å gjøre gode gjerninger, bli døpt, gå i kirken eller leve et langt liv i lydighet. Han var fastspikret og døende.

Bilde 3. Hva kunne kreves av røveren på korset?

At Jesus lover ham en plass i Paradis, viser at frelsen i sin kjerne er en uforskyldt gave (nåde) som mottas gjennom tillit til Jesus. Det bekrefter at mennesket ikke kan forjene sin frelse gjennom en lang liste med lydighetshandlinger.

2. Visste røveren likevel "etterfølgelse og lydighet"?

Selv om røveren ikke kunne leve ut etterfølgelsen i handling over tid, viser teksten at hans korte tro inneholdt de samme grunnleggende elementene som Jesus krevde av sine etterfølgere:

• Sann syndserkjennelse og gudsfrykt: Han irettesatte den andre røveren og sa: "Frykter du ikke Gud, du som er under samme dom? Vi er det med rette, for vi får som vi har fortjent..." (v. 40-41).

• Anerkjennelse av Jesu uskyld og autoritet: Han sa om Jesus: "...men han har ikke gjort noe galt" (v. 41).

• Bøyning under Jesus som Konge: Han ba: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" (v. 42). I en situasjon der alle andre spottet Jesus og disiplene hadde flyktet, bekjente røveren offentlig at den korsfestede var Kongen.

  Bilde 4. Hvilken Jesus tror vi på?

For røveren var dette alt han kunne gjøre. I hans situasjon var denne bekjennelsen den mest radikale formen for etterfølgelse og overgivelse han var i stand til å gi.

3. Ekseptionalisme vs. et liv i hverdagen

Mange teologer skilte historisk og teologisk mellom to situasjoner:

1. Unntaket (Nødsituasjonen): Røveren på korset viser hva som skjer i møte med døden. Guds nåde er ikke begrenset av om vi har rukket å gjøre gode gjerninger eller ikke.

2. Regelen (Livet som skal leves): For et menneske som fortsetter å leve etter å ha kommet til tro, vil en ekte tro nødvendigvis bære frukt i form av lydighet, etisk forvandling og handling.

Som den kjente teologen Dietrich Bonhoeffer uttrykte det i sin kritikk av "billig nåde": å bruke røveren på korset som et argument for at man kan tro på Jesus og samtidig gi blaffen i hans bud i dagliglivet, er å misforstå hva tro er.

Bilde 5. Bojnhoeffer om billig nåde

Oppsummering

Røveren på korset viser at tillit og tro er alt som kreves for å bli tatt imot av Gud.

Men historien viser også at ekte tro ikke bare er en intellektuell idé; den forandret røverens holdning, ydmykhet og bekjennelse i hans siste levetimer. For ham var tro og overgivelse én og samme sak. {undertegnedes kursiv og understreking.}

Den lutherske teologien løser dette ved å gjøre et skarpt skille mellom årsaken til frelsen og frukten av frelsen.

Kjernen i den lutherske forståelsen av sola fide (troen alene) er at frelsen er en ren gave fra Gud som mottas passivt gjennom troen, uten at menneskets egen lydighet, gjerninger eller moral bidrar til at man blir erklært rettferdig.

Samtidig avviser luthersk teologi at lydighet er valgfritt. Forholdet mellom sola fide og lydighet forklares gjennom fire teologiske hovedprinsipper:

Bilde 6. Hva med frukten av vårt liv?

1. Treet og frukten (Lydighet som en nødvendig frukt)

Martin Luther brukte ofte bildet av et tre og dets frukt (hentet fra Jesus i evangeliene):

"Gode, plettfrie gjerninger gjør aldri en mann god, men en god mann gjør gode, plettfrie gjerninger."

-- Martin Luther, Om et kristenmenneskes frihet (1520)

I luthersk tenkning blir mennesket gjør "godt" (rettferdiggjort) først, utelukkende ved tro. Lydighet og gode gjerninger er ikke noe man gjør for å bli frelst, men noe som springe ut fra frelsen som en naturlig konsekvens. Et epletre bærer ikke epler for å bli et epletre; det bærer epler fordi det allerede er et epletre.

2. Rettskjennelsen vs. Forvandlingen

Luthersk teologi skiller nøye mellom to begreper:

• Rettferdiggjørelse (Justificatio): Dette er en juridisk handling fra Guds side. Synderen blir erklært frikjent og tilgitt utelukkende på grunn av hva Kristus gjorde på korset. Dette skjer ved troen alene (sola fide).

• Helliggjørelse (Sanctificatio): Dette er den prosessen som skjer etterpå, hvor Den hellige ånd skaper lydighet, kjærlighet og etiske forandringer i den troendes liv.

  Bilde 7. Rettferdig og hellig i Kristus

Dersom man blander lydighet inn i rettferdiggjørelsen, mener lutherdommen at man ødelegger nåden og gjør frelsen avhengig av menneskelig prestasjon.

3. Simul iustus et peccator (Samtidig rettferdig og synder)

Et sentralt luthersk prinsipp er at den troende gjennom hele livet er samtidig rettferdig og en synder (simul iustus et peccator):

• For Gud (coram Deo): Er den troende 100 % rettferdig på grunn av Kristi fullbrakte verk, tatt imot ved tro.

• I seg selv og i verden (coram mundo): Fortsetter mennesket å kjempe mot synd og vil aldri oppnå perfekt lydighet i dette livet.

Fordi menneskets lydighet alltid vil være ufullkommen og preget av feil, kan lydighet aldri være grunnlaget for frelsen. Hvis frelsen krevde fullkommen lydighet, ville ingen bli frelst.

Bilde 8. Troens reaksjon på evangeliet

 

4. Lovens tre bruk (Loven og Evangeliet)

Luthersk teologi gjør et strengt skille mellom Loven (som krever lydighet og viser hva Gud vil) og Evangeliet (som gir tilgivelse og frelse uforskyldt).

Loven krever lydighet, men har ingen kraft til å hjelpe mennesket med å gjennomføre det. Loven avslører bare menneskets svikt og driver det til Kristus. Når mennesket så møter Evangeliet og tar imot tilgivelsen i tro, skapes det en ny vilje som ønsker å lyde Gud - ikke av frykt for straff, men av takknemlighet og kjærlighet.

Oppsummering

For den lutherske teologien utelukker ikke sola fide kravet om lydighet, men stiller det på riktig plass:

• Troen alene frelser (Lydighet bidrar med 0 % til rettferdiggjørelsen).

• Troen er aldri alene (En levende tro vil alltid resultere i lydighet og kjærlighetsgjerninger mot sin neste).

Forholdet mellom apostelen Paulus og Jakobs brev når det gjelder tro, gjerninger og rettferdiggjørelse har opp gjennom kirkehistorien vært gjenstand for stor debatt. Ved første øyekast kan de fremstå som direkte motstridende, men teologisk leses de som to sider av samme sak - skrevet til ulike målgrupper for å bekjempe ulike avsporinger.

Bilde 9. Paulus og Jakob hadde ulike adressater

1. Hovedforskjellene i tekstene

Forskjellen kommer tydeligst frem dersom man setter utvalgte nøkkelvers opp mot hverandre:

• Paulus:

  "For vi hevdar at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger."

  -- Romerne 3,28

• Jakob:

  "Dere ser altså at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare ved tro."

  -- Jakobs brev 2,24

2. Begrunnelsen for forskjellen (Målgrupper og kontekst)

årsaken til at Paulus og Jakob ordlegger seg så forskjellig, ligger i hvilke utfordringer og kjetterier de forsøkte å korrigere i sine respektive menigheter.

A. Paulus sin kontekst: Kampen mot loviskhet

Paulus skrev i stor grad til menigheter som besto av både jøder og hedninger (som i Rom og Galatia). Utfordringen her var judaisatører - jødekristne som krevde at hedninger måtte la seg omskjære og holde Den mosaiske lov for å bli frelst.

• Paulus' poeng: Mennesket kan aldri oppfylle loven perfekt. Frelsen må derfor være 100 % en uforskyldt nåde fra Gud, mottatt gjennom tro på det Jesus gjorde på korset. å legge til krav om rituelle gjerninger ødelegger evangeliet.

  Bilde 10. Bonhoeffer om 'nåde uten konsekvenser

B. Jakobs kontekst: Kampen mot misforstått frihet (billig nåde)

Jakob skrev et generelt brev til kristne (sannsynligvis jødekristne) som sto i fare for å gjøre troen til en ren intellektuell eller teoretisk øvelse. Noen i hans menigheter hevdet tilsynelatende at så lenge de "trodde på Gud", spilte det ingen rolle hvordan de levde, eller om de hjalp fattige og trengende.

• Jakobs poeng: En tro som bare sitter i hodet eller på leppene, men som ikke forandrer livet eller fører til handling, er i praksis en "død tro" (Jak 2,17). Gjerningene er beviset på at troen i det hele tatt finnes.

3. Konklusjon: Harmonien mellom dem

Paulus og Jakob motsier ikke hverandre, men står rygg mot rygg og forsvarer evangeliet mot to ulike grøfter:

• Paulus vokter inngangen til frelsen mot loviskhet og gjerningsrettferdighet.

• Jakob vokter utgangen og konsekvensen av frelsen mot passivitet og moralsk likegyldighet.

Kort oppsummert:

Paulus lærer oss at vi frelses ved tro alene, mens Jakob minner oss om at troen som frelser, aldri blir stående alene.

I den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet var synet på rettferdiggjørelse og frelse det absolutte brennpunktet. Forskjellen mellom luthersk og katolsk teologi handler ikke om hvorvidt gjerninger er viktige, men om hvilken rolle gjerningene spiller i selve rettferdiggjørelsen.

Kort sagt: For lutheranere er gode gjerninger et resultat av at man er frelst, mens det i tradisjonell katolsk teologi er en del av prosessen der man blir frelst og gjør seg skikket for himmelen.

Bilde 11. Luhers syn på det åndelige og verdslige

1. Hovedforskjellene oppsummert

2. Utdyping av de teologiske forskjellene

A. Er rettferdigheten "erklært" eller "forvandlet"?

Bilde 12 Lov vs. nåde

• Det lutherske synet (Juridisk/Forensisk):

  Når et menneske tror på Jesus, kler Gud mennesket i Kristi rettferdighet. Mennesket i seg selv er fortsatt en synder (simul iustus et peccator), men overfor Gud regnes det som fullstendig rettferdig. Rettferdiggjørelsen er et engangs-øyeblikk der dommen avsiges.

• Det katolske synet (Organisk/Prosess):

  Rettferdiggjørelsen starter i dåpen, hvor arvesynden vaskes bort og helleggjørende nåde gires inn i sjelene. Mennesket blir faktisk forvandlet og må deretter samarbeide med nåden. Rettferdiggjørelse er derfor en livslang prosess hvor man vokser i hellighet.

B. Begrepet "Fortjeneste" (Meritum)

• I katolsk teologi skilnes det mellom nåde gitt som en ren gave, og den vekst i rettferdighet som skjer når man lever i nåden. Når den troende gjør gode gjerninger drevet av Den hellige ånd, regner Gud dette som reelle fortjenester som øker ens rettferdighet.

• I luthersk teologi avvises enhver tanke om menneskelig fortjeneste overfor Gud. Våre beste gjerninger er fortsatt ufullkomne, og det er kun Kristi fortjeneste som teller.

  Bilde 13. Pedagogisk oppsummering av Luthers lære

C. Hva skjer ved alvorlig synd?

• I katolsk teologi vil en "dødssynd" (alvorlig, bevisst synd) føre til at man mister den helleggjørende nåden. Frelsen må da gjenopprettes gjennom skriftemålet (rekonciliasjonens sakrament) og botshandlinger.

• I luthersk teologi mistes troen dersom man snur seg helt bort fra Gud, men omvendelse handler om å vende tilbake til sin dåpspakt og ta imot tilgivelsen på nytt ved tro.

3. Nærmere hverandre i dag: Felleserklæringen fra 1999

I 1999 undertegnet Det lutherske verdensforbund og Den katolske kirke den historiske "Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren".

Etter hundrevis av år med fordømmelser slo de fast at de i dag har en felles grunnleggende forståelse:

"I troen tror vi sammen at rettferdiggjørelsen er Guds verk. [...] Alene av nåde og ved troen på Kristi frelsesverk, og ikke på grunn av vår fortjeneste, blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige ånd, som fornyer våre hjerter og kalder og setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger."

Selv om det fortsatt finnes nyanser i hvordan kirkesamfunnene ordlegger seg om sakramenter, kirkestruktur og skriftemål, er den historiske fordømmelsen knyttet til "tro og gjerninger" i stor grad bilagt.